TomasHVM
Swordsman
Dette er et lite brev til Krille. Jeg skriver det her fordi han har postet et innlegg (i tråden om kamp og fortellergrep) der han blir litt personlig. Jeg vil gjerne gi ham et alvorlig og klart svar på det han sier der. Samtidig vil jeg gjerne si noe om mitt forhold til rollespill og mitt forhold til dette forumet.
Jeg har respekt for det Krille står for. Jeg er uenig med ham i en del, og har diskutert noen saker med ham her de siste månedene. Det har vært svært interessant. Han står for en hel rekke sterke standpunkter, har en god del innsikt, er helt klart en spillskaper med en sterk visjon, og han argumenterer godt. Det liker jeg.
Jeg liker også godt at Krille ikke er alene om slike kvaliteter på dette forumet. Det er en rekke folk her som har egne ideer, som yter motstand mot mine standpunkter, og som er med på å skape et levende og kreativt debattforum. Troberg sin dogma-utfordring har vist dette med all tydelighet. Det var en sterk opplevelse å se alle bidragene komme inn. Jeg gleder meg til å lese gjennom dem, og teste dem! For meg som spillskaper er et forum med så sterke deltagere svært verdifullt. Jeg kan bare takke for at dere finnes. Takk!
Jeg respekterer også Krilles rett til å velge bort en viss type rollespill. Personlige traumer har vi alle, ubehagelige sider av vår personlighet eller vår historie, som vi ikke vil rote rundt i. Vi har all rett til å beskytte oss mot opplevelser som aktualiserer slike traumer. Vi må selv kunne bestemme når vi er modne til å arbeide med de problemer vi har.
Jeg betrakter min spillskaping som en kunstform, og noen temaer er aktuelle i all kunst. Jeg er fortellerkunstner også, og forfatter, og jeg ser intet som skiller disse mediene fra rollespillet som kunstform. Jeg har like store muligheter til å uttrykke meg gjennom rollespill, som gjennom fortelling og forfatteri. Så jeg uttrykker meg som kunstner gjennom rollespill. Jeg har alvorlige, kunstneriske ambisjoner.
Rollespillet Fabula er i så måte et kunstnerisk livsverk for meg. Jeg vet at jeg aldri vil stoppe opp å lage stoff til Fabula, og at jeg gjennom Fabula vil fortsette å utforske mulighetene som ligger i fantasirollespillet.
For meg handler det ikke om fortellerbasert rollespill eller terningbasert rollespill. Det handler om å finne virkemidler av alle typer, bruke dem, og se hva jeg kan få til med dem. Samtidig handler det om å ha en idé, og bruke virkemidlene til å formidle den. Jeg vil skape noe verdifullt og meningsfullt for spillerne av Fabula.
Jeg kom hjem natt til lørdag, og skrev et innlegg her fordi jeg ikke kunne legge meg og sove. Jeg var dypt rystet. Jeg hadde vært spilleder i et rollespill der spillerne ble utsatt for grove scener, der de selv stod for grusomhetene. Fra min side var det ment som et dypdykk inn i krigens redsler, og jeg lyktes over all forventning. Spillet fortsatte på lørdag, uten de brutale scenene, men med en gruppe som var i store problemer nettopp på grunn av brutaliteten de hadde opplevd fredag. De stod overfor et valg mellom lojalitet og opposisjon, vennskap og kjærlighet, godt og ondt, og de klarte å spille det ut mellom seg på en troverdig måte. Det var på mange måter en spillsesjon som ble enda sterkere enn fredagens blodige slag, og som enda sterkere synliggjorde hva krigen kan gjøre med et menneske. Det var sterkt, ømt, ondt og fint.
I Fabula-spillingen følte spillerne seg skitne og triste på grunn av det de opplevde gjennom rollene sine. Jeg følte meg dobbelt skitten på grunn av de brutale scenene, og fordi det var jeg som "tvang" spillerne til å oppleve det. Jeg hadde lyst til å gråte. Likevel var dette nødvendig. Det var bra rollespill. Ingen følte at det var gøy, men de ville ikke vært det foruten.
Grunnen er at spillerne følte at de fikk et sterkt og troverdig innblikk i krigens redsler. Krig er aktuelt. Vi ser det på TV hver uke. Det er viktig å vite hva krig er, hva det gjør med folk, og å vite hvilke grusomme avgjørelser soldaten må ta. Det er viktig å vite hva krigen kan gjøre med et menneske, hvordan den kan gjøre oss alle til offer.
Spillerne ble advart om dette på forhånd. I programboken til Arcon skrev jeg at årets scenario i rollespillet Fabula hadde sterke scener, og ikke var for den nervøse. De valgte å melde seg på, og fikk det jeg lovet dem. Jeg lovet dem en rå opplevelse fra borgerkrigens Orianna, troverdig rollespill, og troverdig kamp.
Jeg advarer spillerne på forhånd fordi jeg vet at ikke alle liker å få slike problemer i fanget, særlig ikke når de drar på en spillfestival. De drar dit for å more seg, spille spill, treffe venner, drikke, sove lite, tulle masse, og være useriøse. Det er helt greit. Ingen vil ta det fra dem. Derfor er det både viktig og riktig at jeg sier fra hva jeg gjør, når jeg presenterer noe så brutalt som "Fabula: Ormens Tideverv".
Samtidig har jeg den samme retten til å delta på festivalen, med helt andre hensikter enn morskap. Jeg kan bruke rollespill til det jeg lyster, og jeg gjør det. Jeg er ikke ensidig opptatt av å skape brutalt og ekkelt rollespill. Like mye er jeg opptatt av å skape morsomt rollespill, romantisk rollespill, poetisk rollespill. Jeg er opptatt av mennesker, og alt mennesker driver med. Med mine rollespill prøver jeg å skape kunstverk som lar oss leke andre mennesker enn de vi er til daglig. I noe av denne leker er det stort alvor, i noe av den er det bare latter og glede, men jeg skriver alle mine rollespill med like store ambisjoner. Jeg vil alltid gjøre det så bra som mulig!
Denne viljen, denne lysten, denne innsikten i og innstillingen til rollespill prøver jeg å formidle på dette forumet, og i andre fora. Jeg forventer ikke at folk skal forholde seg nøytralt til et så alvorlig standpunkt, om noe de også brenner for. Mitt standpunkt er ikke nøytralt.
Jeg liker ikke alle rollespill. Jeg liker ikke alle populære oppfatninger om rollespill, og måten noen spillskapere dyrker disse oppfatningene på.
Jeg mener mange spillskapere er blinde for mange av mulighetene i rollespillet. Jeg mener faktisk at det er helt greit. Jeg prøver å fortelle dem at de kan finne nye ting, om de leter. Jeg sier egentlig lite om hva de kan finne. Det er i stor grad opp til dem, og avhengig av hvem de er. Men det er også helt greit at de dyrker de rollespillene de kjenner, og morer seg med det. De er kanskje blinde for noen av mulighetene, men samtidig ser de mange muligheter, og benytter seg av dem. De lager gode, tradisjonelle rollespill, og de gleder svært mange spillere. Hvordan kan noen ha noe imot det?
Jeg mener de som nekter å diskutere rollespillets uprøvde muligheter er feige. Dersom de ikke ønsker å debattere fremtidig utvikling av og nye muligheter i rollespill, er et forum for spillskapere ikke rette sted for dem. Ønsker de status quo, er det best å dyrke de rollespillene som allerede er skapt.
Dette må i første rekke være et forum for nye rollespill, og et forum for alle rollespill vi enda ikke har laget. Dette må være et spekulativt forum, et kreativt forum, et fremtidsretter forum. Dette må være et forum for spillskapere som vil lenger med sine spill, som vil skape bedre spill, og som vil utforske rollespillets muligheter. For at forumet skal fungere godt er det viktig med positive grunnholdninger. Jeg føler at deltagerne på dette forumet har det, selv om holdningene kan bli utfordret noen ganger.
Jeg lagde "Fabula: Ormens Tideverv" delvis som en reaksjon på alle debattene om kamp på dette forumet. Jeg føler at disse debattene ofte går i sirkel, uten å nærme seg "kampens natur", og uten å kunne utløse det dramatiske potensialet i en kampsituasjon. Men derfor har jeg også grunn til å takke deltagerne på dette forumet. Dere er delvis skyld i at Ormens Tideverv ble lagd, og at omtrent 50 spillere fikk en sterk opplevelse på spillfestivalen Arcon denne helgen.
Så jeg vil takke Krille for hans deltagelse her. Jeg setter pris på debattene med ham, og jeg håper vi kan fortsette å diskutere rollespill i mange år fremover. Takk!
Jeg har respekt for det Krille står for. Jeg er uenig med ham i en del, og har diskutert noen saker med ham her de siste månedene. Det har vært svært interessant. Han står for en hel rekke sterke standpunkter, har en god del innsikt, er helt klart en spillskaper med en sterk visjon, og han argumenterer godt. Det liker jeg.
Jeg liker også godt at Krille ikke er alene om slike kvaliteter på dette forumet. Det er en rekke folk her som har egne ideer, som yter motstand mot mine standpunkter, og som er med på å skape et levende og kreativt debattforum. Troberg sin dogma-utfordring har vist dette med all tydelighet. Det var en sterk opplevelse å se alle bidragene komme inn. Jeg gleder meg til å lese gjennom dem, og teste dem! For meg som spillskaper er et forum med så sterke deltagere svært verdifullt. Jeg kan bare takke for at dere finnes. Takk!
Jeg respekterer også Krilles rett til å velge bort en viss type rollespill. Personlige traumer har vi alle, ubehagelige sider av vår personlighet eller vår historie, som vi ikke vil rote rundt i. Vi har all rett til å beskytte oss mot opplevelser som aktualiserer slike traumer. Vi må selv kunne bestemme når vi er modne til å arbeide med de problemer vi har.
Jeg betrakter min spillskaping som en kunstform, og noen temaer er aktuelle i all kunst. Jeg er fortellerkunstner også, og forfatter, og jeg ser intet som skiller disse mediene fra rollespillet som kunstform. Jeg har like store muligheter til å uttrykke meg gjennom rollespill, som gjennom fortelling og forfatteri. Så jeg uttrykker meg som kunstner gjennom rollespill. Jeg har alvorlige, kunstneriske ambisjoner.
Rollespillet Fabula er i så måte et kunstnerisk livsverk for meg. Jeg vet at jeg aldri vil stoppe opp å lage stoff til Fabula, og at jeg gjennom Fabula vil fortsette å utforske mulighetene som ligger i fantasirollespillet.
For meg handler det ikke om fortellerbasert rollespill eller terningbasert rollespill. Det handler om å finne virkemidler av alle typer, bruke dem, og se hva jeg kan få til med dem. Samtidig handler det om å ha en idé, og bruke virkemidlene til å formidle den. Jeg vil skape noe verdifullt og meningsfullt for spillerne av Fabula.
Jeg kom hjem natt til lørdag, og skrev et innlegg her fordi jeg ikke kunne legge meg og sove. Jeg var dypt rystet. Jeg hadde vært spilleder i et rollespill der spillerne ble utsatt for grove scener, der de selv stod for grusomhetene. Fra min side var det ment som et dypdykk inn i krigens redsler, og jeg lyktes over all forventning. Spillet fortsatte på lørdag, uten de brutale scenene, men med en gruppe som var i store problemer nettopp på grunn av brutaliteten de hadde opplevd fredag. De stod overfor et valg mellom lojalitet og opposisjon, vennskap og kjærlighet, godt og ondt, og de klarte å spille det ut mellom seg på en troverdig måte. Det var på mange måter en spillsesjon som ble enda sterkere enn fredagens blodige slag, og som enda sterkere synliggjorde hva krigen kan gjøre med et menneske. Det var sterkt, ømt, ondt og fint.
I Fabula-spillingen følte spillerne seg skitne og triste på grunn av det de opplevde gjennom rollene sine. Jeg følte meg dobbelt skitten på grunn av de brutale scenene, og fordi det var jeg som "tvang" spillerne til å oppleve det. Jeg hadde lyst til å gråte. Likevel var dette nødvendig. Det var bra rollespill. Ingen følte at det var gøy, men de ville ikke vært det foruten.
Grunnen er at spillerne følte at de fikk et sterkt og troverdig innblikk i krigens redsler. Krig er aktuelt. Vi ser det på TV hver uke. Det er viktig å vite hva krig er, hva det gjør med folk, og å vite hvilke grusomme avgjørelser soldaten må ta. Det er viktig å vite hva krigen kan gjøre med et menneske, hvordan den kan gjøre oss alle til offer.
Spillerne ble advart om dette på forhånd. I programboken til Arcon skrev jeg at årets scenario i rollespillet Fabula hadde sterke scener, og ikke var for den nervøse. De valgte å melde seg på, og fikk det jeg lovet dem. Jeg lovet dem en rå opplevelse fra borgerkrigens Orianna, troverdig rollespill, og troverdig kamp.
Jeg advarer spillerne på forhånd fordi jeg vet at ikke alle liker å få slike problemer i fanget, særlig ikke når de drar på en spillfestival. De drar dit for å more seg, spille spill, treffe venner, drikke, sove lite, tulle masse, og være useriøse. Det er helt greit. Ingen vil ta det fra dem. Derfor er det både viktig og riktig at jeg sier fra hva jeg gjør, når jeg presenterer noe så brutalt som "Fabula: Ormens Tideverv".
Samtidig har jeg den samme retten til å delta på festivalen, med helt andre hensikter enn morskap. Jeg kan bruke rollespill til det jeg lyster, og jeg gjør det. Jeg er ikke ensidig opptatt av å skape brutalt og ekkelt rollespill. Like mye er jeg opptatt av å skape morsomt rollespill, romantisk rollespill, poetisk rollespill. Jeg er opptatt av mennesker, og alt mennesker driver med. Med mine rollespill prøver jeg å skape kunstverk som lar oss leke andre mennesker enn de vi er til daglig. I noe av denne leker er det stort alvor, i noe av den er det bare latter og glede, men jeg skriver alle mine rollespill med like store ambisjoner. Jeg vil alltid gjøre det så bra som mulig!
Denne viljen, denne lysten, denne innsikten i og innstillingen til rollespill prøver jeg å formidle på dette forumet, og i andre fora. Jeg forventer ikke at folk skal forholde seg nøytralt til et så alvorlig standpunkt, om noe de også brenner for. Mitt standpunkt er ikke nøytralt.
Jeg liker ikke alle rollespill. Jeg liker ikke alle populære oppfatninger om rollespill, og måten noen spillskapere dyrker disse oppfatningene på.
Jeg mener mange spillskapere er blinde for mange av mulighetene i rollespillet. Jeg mener faktisk at det er helt greit. Jeg prøver å fortelle dem at de kan finne nye ting, om de leter. Jeg sier egentlig lite om hva de kan finne. Det er i stor grad opp til dem, og avhengig av hvem de er. Men det er også helt greit at de dyrker de rollespillene de kjenner, og morer seg med det. De er kanskje blinde for noen av mulighetene, men samtidig ser de mange muligheter, og benytter seg av dem. De lager gode, tradisjonelle rollespill, og de gleder svært mange spillere. Hvordan kan noen ha noe imot det?
Jeg mener de som nekter å diskutere rollespillets uprøvde muligheter er feige. Dersom de ikke ønsker å debattere fremtidig utvikling av og nye muligheter i rollespill, er et forum for spillskapere ikke rette sted for dem. Ønsker de status quo, er det best å dyrke de rollespillene som allerede er skapt.
Dette må i første rekke være et forum for nye rollespill, og et forum for alle rollespill vi enda ikke har laget. Dette må være et spekulativt forum, et kreativt forum, et fremtidsretter forum. Dette må være et forum for spillskapere som vil lenger med sine spill, som vil skape bedre spill, og som vil utforske rollespillets muligheter. For at forumet skal fungere godt er det viktig med positive grunnholdninger. Jeg føler at deltagerne på dette forumet har det, selv om holdningene kan bli utfordret noen ganger.
Jeg lagde "Fabula: Ormens Tideverv" delvis som en reaksjon på alle debattene om kamp på dette forumet. Jeg føler at disse debattene ofte går i sirkel, uten å nærme seg "kampens natur", og uten å kunne utløse det dramatiske potensialet i en kampsituasjon. Men derfor har jeg også grunn til å takke deltagerne på dette forumet. Dere er delvis skyld i at Ormens Tideverv ble lagd, og at omtrent 50 spillere fikk en sterk opplevelse på spillfestivalen Arcon denne helgen.
Så jeg vil takke Krille for hans deltagelse her. Jeg setter pris på debattene med ham, og jeg håper vi kan fortsette å diskutere rollespill i mange år fremover. Takk!
