Hva er rollespill?
«Dette er et råkuult spill. Det setter fantasien i sving. ’Idet du bråsnur med hevet sverd, stuper den enorme, røde, ildsprutende dragen ned mot deg med et
brøl!!!’ Ser du?? Fantasien din har våknet allerede.»
– Dungeons & Dragons Fantasirollespill Grunnregler, 1988
Alle har spilt rollespill. Enten vi kalte det «politi og
røver», «mor, far, barn», eller «jeg er Luke, du er Han
Solo»; vi har alle lekt. Leken, det å ta på seg roller, leve seg inn i fantasiverdener og skape fortellinger sammen er et dyptliggende, naturlig, fellesmenneskelig anliggende. Og behov. Så hvis rollespill er nytt for deg; slapp helt av. Du kan det fra før.
Ordet rollespill brukes om mange ting, både dataspill
og levende rollespill med kostymer. Når vi snakker
om rollespill her tenker vi først og fremst på «verbale rollespill», som et av de aller første rollespillene: Dungeons & Dragons. Disse kan minne litt om improviserte hørespill. Når du og vennene dine setter
dere ned for å spille er som oftest en av dere spilleder.
Spillederen fungerer som en slags regissør, scenearbeider og alle statister på en gang. Spillerne styrer hver sin rolle, som er hovedpersonene i fortellingen dere lager sammen. Til forskjell fra et teaterstykke er handlingen i rollespillet improvisert. Det finnes ikke noe manus, og ingen kan si på forhånd hva som vil skje i fortellingen deres.
Som oftest har rollespill noen regler. Det er vel det
som gjør dem til spill, snarere enn ren lek. De fleste
spill bruker terninger, noen bruker kort eller mynter.
Det varierer hva slags regler man liker. Rollespill er et medium, som romaner, tegneserier, dataspill, tv eller film. Det som gjør rollespillet annerledes er at det er interaktivt. Du tenker kanskje at dataspill også er interaktivt, og det er sant. Men rollespillet er interaktivt i langt større grad. Her er det virkelig du
og dine venner som bestemmer hvordan fortellingen skal utvikle seg.
På samme måte som fortellingene i mediene jeg nevner over kan også rollespillets fortellinger finne sted i en rekke ulike sjangre. Noen rollespill foregår i vår egen samtid, andre skildrer hardkokt krim på 50-tallet, reiser til det ytre rom eller fantasivirkeligheter som dem vi kjenner fra Ringenes Herre og Harry Potter.
La meg forsøke å beskrive hvordan et rollespill kan
foregå. I eksempelet er det tre spillere. Spillederen, Hanne og Truls. Spillet foregår i en Twin Peaks-aktig virkelighet Spillederen har skissert. Hanne spiller en etterforsker fra fbi, rollen Diana Cooper, og Truls’ litt paranoide rolle Turman kommer fra lokalsamfunnet, der et grusomt ritualdrap har funnet sted.
Spillederen (henvendt til Hanne): Du kommer inn på den lokale cafeen. Det henger et slør av sigarettrøyk
i luften. I hjørnet ser du Turman, vitnet du avhørte i går.
Diana (Hanne): Jeg går og bestiller en kopp kaffe, men sørger for å nikke til Turman på veien.
Turman (Truls): Når fbi-etterforskeren nikker til meg reiser jeg meg og går bort til henne.
Spillederen: Det er ikke så mange andre i cafeen i dag, men de tre gjestene som er her skuler stygt mot dere to.
Turman: Turman tar ingen notis av det, skritter opp til Diana og sier «Dette stedet er ikke trygt lenger».
Diana: «Hva mener du?»
Turman: «De har infiltrert oss. De kan se hva vi gjør.»
Spillederen: I det samme som Turman har avsluttet sin siste setning går døren opp. Det faller lange skygger inn i lokalet da byens motorsykkelgjeng kommer togende inn.
Så altså: Spillerne har som regel hver sin rolle, og disse er hovedpersonene i spillet.