Grunnen til at vi har de rasene som er mest populære i fantasy-litteraturen; dverger, alver og troll, er at dette er gamle mytologiske arketyper. De er vel så mye kroppsliggjøringen av visse menneskelige idealer, som de er egne raser.
Dvergen er styrke og håndverkferdigheter. Alven er smidighet og mystisk innsikt. Troll er alle våre svakheter; brutalitet, grådighet, dumskap. Dette vet de fleste spillskapere, så det er sikkert ikke noe nytt for dere.
Når man lager (nok et) fantasi-rollespill kan det selvsagt bli kjedelig å gjenta de gamle greiene. Å lage variasjoner kan bli like kjedelig, for ikke snakke om at man havner i det dilemmaet "Arandon" nevner; dersom dverger beskrives på en ny måte; er det da
dverger?
I rollespillet Fabula har jeg beskrevet
dverger slik de alltid beskrives; som korte og tette, gullgrådige og smi-flinke, og veldig sterke. Dessuten hater de drager, og det hatet er gjensidig. Selv kaller de seg "dvelere" eller "dypdvelere", eller til og med "mørkmumlere", men andre raser kaller dem vanligvis "dverger" (enkelte dvelere tar dette fornærmende).
Samtidig har jeg prøvd å gjøre dvergene til noe annet i Fabula, ved å gi den tradisjonelle beskrivelsen av dvergene de mest ekstreme konsekvenser, og gjøre det hele til en mulighet for humoristisk rollespill. Og dvergene har det som skal til for å bli stor komikk, virkelig.
Jeg har også lykkes veldig godt i å gjøre
orket til Fabulaens verden sine "indianerne" (undertrykte, sykelige, alkoholiserte). Alle "grønnskolliinger" (nedsettende benevnelse på ork) blir utstyrt med svakheter som gjør disse rollene mindre velfungerende, særlig med tanke på deres muligheter til å fungere som gruppe (spillerne har ingen grunn til å stole på hverandres tyvaktige og feige roller).
Jeg tror dette er en mulighet som gjelder alle de vanlige fantasi-rasene. Muligheten ligger altså i å kikke på hva rasen står for, og så se hvordan man kan utnytte dette i rollespillet sitt. Trollene kan jeg foreksempel tenke meg å utnytte i en slags "kulturkonflikt" (troll blir misforstått når de spiser mennesker; de mener det godt
). Alver kan jeg tenke meg å utnytte i rollespill om skjønnhetens tyranni, moteindustriens kynisme, og dekadanse (svært aktuelt tema, mener jeg).
Man kan bruke de gamle rammene på nye måter, utan at noen kan si: "Dette er ikke dverger"! Muligehetene er mange, og særlig om du går til kildene; mytologien, der alle disse "rasene" er hentet fra. Du trenger ikke gå lenger enn til vår egen norrøne mytologi, der alle de vanlige fantasi-rasene faktisk har sin opprinnelse. Der finner du mange forskjellige måter å beskrive dem på, måter som sikkert kan inspirere til nytenkning, eller i hvert fall kaste nytt lys over den tradisjonelle måten å gjøre dverger/alver/troll på i fantasi-rollespill.
(sugen smiley)
