En gjennomtenkt løsning
Snigel skriver: Fysik, motorik, psyke, bildning och karisma. Till det kommer stridsförmåga, som egentligen inte är en riktig grundegenskap.
Jeg har gjort en del tankearbeid om dette for egen del, og kommet frem til noen konklusjoner. Skal først si at jeg startet min karriere som spillskaper med å lage et rollespill-system som hadde et sted mellom 30 og 50 grunnegenskaper (heretter kalt "evner"). Det er kanskje ikke nødvendig å si at det var et system som var fullstendig umulig å spille.
Mange rollespill senere er jeg er blitt litt klokere.
Den enkleste formen er systemet der du kun har én evne: FLINKHET. Det passer best til enkle, humoristiske systemer (er egentlig en vits av et system):
Dernest kan du dele opp i to: KROPP og SJEL. Det er fundamentet for et hyperenkelt system, men det er faktisk mulig å lage rollespill med høy realisme ut av dette, avhengig av andre elementer i systemet.
I mitt tradisjonelle fantasy-rollespill Fabula har jeg delt evnene i tre: STYRKE, SANSER og SJEL. Dette fungerer aldeles utmerket. Hver eneste ferdighet i det spillet bygger på kun én evne. De tre evnene er definert ganske bredt, men det fungerer altså, ikke minst fordi hver av de tre evnene har en tilleggsfunksjon som er viktig i spillet: styrke definerer skaden du tåler, sanser definerer helbredelse og sykdomsresistens, og sjel definerer magiske krefter.
I mitt noe mer spesielle fantasy-rollespill Romanse bruker jeg fire evner: FYSISK EVNE, MOTORISK EVNE, SENSORISK EVNE og MENTAL EVNE. I dette spillet gis evnene egne navn etter hvilken rolletype man spiller, men inndelingen er den samme for alle.
I et privat prosjekt; Rollespillet Creatia, som jeg og noen kamerater er sammen om, bruker vi fem evner:
- FYSISK
- MOTORISK
- SENSORISK
- SOSIALT
- MENTALT
Dette er en inndeling som avspeiler hva det er å være menneske, samtidig som den gir mening i forhold til handlingsmuligheter i et rollespill. Jeg tror dette er en modell som kan brukes av "Snigel".
Om du bruker denne modellen (fem evner), tror jeg ikke du trenger noen ekstra evne for våpenkamp eller håndverk. Om du lar spillet flyte i bruken av evner, er det ingeting i veien for at én kultur i verdenen din bruker den motoriske evnen som basis for kamp, mens en annen kultur bruker den fysiske evnen til dette. På samme måte kan én kultur bruke den sosiale evnen til kurtise, mens en annen kultur bruker den sensoriske evnen. Poenget er at du har en basis som gir et godt bilde av rollene, som mennesker.
All min erfaring med rollespill viser at flere evner enn dette er bortkastet. Det fører bare til systemtekniske komplikasjoner, og stjeler for mye oppmerksomhet fra andre viktige elementer i rollespillet (spillederens metodiske grep, rollenes interaksjon, og spillernes individuelle innlevelse i dramaet).
Håper dette hjalp.