TomasHVM
Swordsman
Re: tack för: Definisjoner duger ikke
"Quadrante" skrev:
Är det möjligt att skapa ett rollspel, där rollerna icke är enskilda personer. Antingen att man spelar en grupp individer , eller att man rent av spelar andra faktorer(extremt exmpl ..Väder, miljö. drame)..
Ja. Jeg tror det er mulig å definere svært mye rart som "roller" i et rollespill. Selv har en gang, med stor innlevelse, spilt en klump av blå leire (svensk "lera"?). Likevel; som basis ligger det nok at man spiller tenkende og følende individer i et rollespill (min leirklump fikk slike menneskelige trekk).
"Quadrante" skrev:
Kan man enligt dig ha ett rollspel utan spelledare.
..,eller om alla är spelledare, eller att spelledarrollen(som vi känner den) växlar fram och tillbaka mellan spelarna.
Ja, absolutt! Spillederen er ikke en vesentlig del av noen definisjon av rollespill. Han er et fortellergrep, intet annet. Spillderen er bare en spiller med spesielle rettigheter. Jeg som spillskaper gir en av spillerne denne rollen, fordi jeg trenger noen som regisserer deler av dramaet for dem. I prinsippet er også spillerne med og regisserer dramaet, men de har mindre dramaturgisk ansvar, og får dermed konsentrere seg mer om sine individuelle roller. Dette er altså et fortellergrep jeg som spillskaper bruker.
Av dette følger det også at spillerne kan tillegges mer ansvar, mer regi, og at ansvaret for dette kan veksle. Det betyr ikke at bruk av spilledere er en dårlig måte å gjøre rollespill på. Spilledere brukes fordi de fungerer i spillet. Men det betyr at det finnes andre måter å organisere et rollespill på. Poenget er å bruke metode og miljø til å skape rammer for interaksjonen mellom spillerne.
"Quadrante" skrev:
Ett annat exempel, spelarna spelar individer, spelet saknar fast spelledare, inget fast äventyr spelas.Speledarrollen växlar mellan spelarna, och de andra spelarna responderar mot dennes beslut. När spelaren får "spelledarrollen, drar denne tre-fyra kort ur en kortlek. [klipp] med kortens hjälp (och begränsning) berättar spelaren/spelledaren vad som händer (/äventyret).När denne spelat ut sina kort, går rollen som spelledare över till näste man.osv.
Är detta rollspel, eller berättande kortspel...
Spørsmålet her er på hvilken måte spillerne "spiller individer"?
Har spillerne muligheten til å tolke rollen sin, til å delta i handlingen gjennom rollen, til å påvirke hendelsene gjennom rollen sin? Dersom det er tilfelle er det ganske sikkert et rollespill.
Dersom spillernes roller er prisgitt "fortellerens" innfall og styring, snakker vi om en fortelling der forholdet mellom forteller og publikum er belagt med visse uvanlige formaliteter. Jeg er fortellerkunstner, og har selv blandet rollespill-teknikker inn i fortellerkunsten, uten at det av den grunn er blitt rollespill.
Et eksempel er at jeg lar publikum være hovedpersonene i fortellingens handling, og lar dem bestemme hva de gjør i kritiske situasjoner. Om dette skjer med elementer jeg har planlagt på forhånd, eller med elementer andre har planlagt for meg (og skrevet ned på kort), er uvesentlig. Jeg vil kalle det fortellerkunst med interaktive elementer, men det er helt klart på grensen til rollespill.
Vi trenger ikke bli redde for at noen ting befinner seg på slike grenser. Det er helt naturlig at virkeligheten ikke er like avgrenset som språket kan gi inntrykk av. Verden er et kaotisk sted der alt flyter og forandrer seg. Når vi aksepterer det blir verden straks mye enklere å leve i. Da kan vi lære oss å forvente det overraskende, og har lettere for å bli gledelig overrasket.
"Quadrante" skrev:
Är det möjligt att skapa ett rollspel, där rollerna icke är enskilda personer. Antingen att man spelar en grupp individer , eller att man rent av spelar andra faktorer(extremt exmpl ..Väder, miljö. drame)..
Ja. Jeg tror det er mulig å definere svært mye rart som "roller" i et rollespill. Selv har en gang, med stor innlevelse, spilt en klump av blå leire (svensk "lera"?). Likevel; som basis ligger det nok at man spiller tenkende og følende individer i et rollespill (min leirklump fikk slike menneskelige trekk).
"Quadrante" skrev:
Kan man enligt dig ha ett rollspel utan spelledare.
..,eller om alla är spelledare, eller att spelledarrollen(som vi känner den) växlar fram och tillbaka mellan spelarna.
Ja, absolutt! Spillederen er ikke en vesentlig del av noen definisjon av rollespill. Han er et fortellergrep, intet annet. Spillderen er bare en spiller med spesielle rettigheter. Jeg som spillskaper gir en av spillerne denne rollen, fordi jeg trenger noen som regisserer deler av dramaet for dem. I prinsippet er også spillerne med og regisserer dramaet, men de har mindre dramaturgisk ansvar, og får dermed konsentrere seg mer om sine individuelle roller. Dette er altså et fortellergrep jeg som spillskaper bruker.
Av dette følger det også at spillerne kan tillegges mer ansvar, mer regi, og at ansvaret for dette kan veksle. Det betyr ikke at bruk av spilledere er en dårlig måte å gjøre rollespill på. Spilledere brukes fordi de fungerer i spillet. Men det betyr at det finnes andre måter å organisere et rollespill på. Poenget er å bruke metode og miljø til å skape rammer for interaksjonen mellom spillerne.
"Quadrante" skrev:
Ett annat exempel, spelarna spelar individer, spelet saknar fast spelledare, inget fast äventyr spelas.Speledarrollen växlar mellan spelarna, och de andra spelarna responderar mot dennes beslut. När spelaren får "spelledarrollen, drar denne tre-fyra kort ur en kortlek. [klipp] med kortens hjälp (och begränsning) berättar spelaren/spelledaren vad som händer (/äventyret).När denne spelat ut sina kort, går rollen som spelledare över till näste man.osv.
Är detta rollspel, eller berättande kortspel...
Spørsmålet her er på hvilken måte spillerne "spiller individer"?
Har spillerne muligheten til å tolke rollen sin, til å delta i handlingen gjennom rollen, til å påvirke hendelsene gjennom rollen sin? Dersom det er tilfelle er det ganske sikkert et rollespill.
Dersom spillernes roller er prisgitt "fortellerens" innfall og styring, snakker vi om en fortelling der forholdet mellom forteller og publikum er belagt med visse uvanlige formaliteter. Jeg er fortellerkunstner, og har selv blandet rollespill-teknikker inn i fortellerkunsten, uten at det av den grunn er blitt rollespill.
Et eksempel er at jeg lar publikum være hovedpersonene i fortellingens handling, og lar dem bestemme hva de gjør i kritiske situasjoner. Om dette skjer med elementer jeg har planlagt på forhånd, eller med elementer andre har planlagt for meg (og skrevet ned på kort), er uvesentlig. Jeg vil kalle det fortellerkunst med interaktive elementer, men det er helt klart på grensen til rollespill.
Vi trenger ikke bli redde for at noen ting befinner seg på slike grenser. Det er helt naturlig at virkeligheten ikke er like avgrenset som språket kan gi inntrykk av. Verden er et kaotisk sted der alt flyter og forandrer seg. Når vi aksepterer det blir verden straks mye enklere å leve i. Da kan vi lære oss å forvente det overraskende, og har lettere for å bli gledelig overrasket.
