Hur skapar ni rollspel?
Börjar ni då med att föreställa er världen?
Ja, det gjør jeg, på noen spill. Rollespillet Korus (1993) er et rollespill jeg har skapt på denne måten. Hele universet i Korus er lagd for å spille ut et symbolsk/filosofisk sett med konflikter, og hver eneste del av verdenen forholder seg til de filosofiske størrelsene universet er bygget opp av.
Får ni någon ide' om ngt jättehäftigt folkslag, eller liknande, och jobbar in dessa i en spelbar värld?
Ja, det gjør jeg, i noen spill. Rollespillet Muu (1990) er lagd på denne måten. Jeg lagde Muu, et vesen som fikk formet verden rundt seg. Så ble den også bare gjengitt på ett eneste kart, som "Muu's verden". Alle spillere i Muu er navnløse "Muu'er", og tilsammen er de "Helemuu".
I det rollespillet jeg nå lager, Homunkel, skaper jeg også verdenen rundt det vesenet spillerne kan være; tomten, og bygger ut verden etter innfallsmetoden, men alltid med henblikk på tomtens vesen og virkelighet.
Är det reglelmakande som driver er främst?
Ja, i Fabuleringsspillet (1987) var det slik at ambisjonen var å lage en spillmekanikk som var fullstendig dekkende og realistisk (sukk). Det gikk dårlig.
I det nye kortrollespillet jeg er begynt å tenke på nå er spillmetoden hovedideen. Jeg ønsker å teste ut en spillmetode uten spilleder, med alle elementer i spillet på kort spillerne kan bruke.
Är det utformandet av en personlig spelvärld som driver er?
Ja, i Muu (1990), Korus (1993) og Homunkel (2003?).
Nei, i Fabula (1999) og Romanse! (2002)
Vad börjar ni med? Och i vilken ordning gör ni allt det andra?
Jeg starter forskjellige steder, avhengig av prosjektet, og fortsetter i hvilken ordning som helst. Som oftest varierer det innen samme prosjekt hvordan arbeidet skrider frem.
Til slutt er det likevel alltid slik at jeg skriver gjennom BOKEN fra begynnelse til slutt, med tanke på hvordan den oppleves som "lesebok".
<center> Hmm... </center>
Spørsmålene dine har ikke klart å fange opp bakgrunnen for mitt siste rollespill-prosjekt: "Snifferens Evangelium". Det utspiller seg i vår verden, har ingen regler å snakke om, og ble til i et kreativt verksted. Det som drev fram Snifferens Evangelium var ønsket om å lage et helt anderledes rollespill.