Re: Principia Discordia
"Krille" skriver:
Regler som inte används är dåliga regler. Om spelet inte handlar om politiska konflikter så kommer regler om politiska konflikter inte att användas, och då är regler om sådana dåliga regler.
Ja, jeg er til en viss grad enig med "Krille". Regler som ikke brukes er sannsynligvis dårlige regler. Man må selvsagt ta med i betraktning at et rollespill brukes på veldig forskjellige måter av forskjellige spilledere og spillgrupper. Det kan dermed hende at når man spiller et rollespill med bredt fokus, vil man oppleve at store deler av konfliktsystemet ligger ubrukt, fordi spillerne ikke driver med sånt. Dersom spillet har som målsetting å tilrettelegge for spilling av alle typer konflikter og i alle slags sosiale miljøer, er dette likevel viktige regler.
Problemet er at mange rollespill gir seg ut for å være rollespill med bredde, der "det bare er spillernes fantasi som setter grensene for hva de spiller". Samtidig gir de ikke regler for annet enn kamp. Andre konflikter blir oversett, eller får kanskje noen vage formuleringer om "improvisasjon" og "Kjærlighet mellom roller er opp til spillerne å spille ut" og "Det foregår en hard maktkamp i Imperiet, noe spillerne selvsagt kan engasjere seg i". Slikt har jeg sett mye av i rollespill, og det er dårlig. Spillskapere som velger så billige løsninger trenger å skjerpe seg.
Samtidig har jeg hørt mye om spillerne og spilledernes erfaringer med andre typer konflikter enn kamp. Stort sett er disse erfaringene negative. Sosiale og politiske konflikter blir lite troverdige i rollespill, og lite spennende. Kan det skyldes at det er dårlig støtte for det i spillene de bruker?
Noen har konkludert med at rollespill passer best til kamp. "Det er tull å spille ut andre typer konflikter", sier de, "Kamp er det eneste som funker". Kan det skyldes at kamp er den eneste konflikten som har støtte i konfliktsystemet?
Jeg mener det ikke er noe galt med spillernes fantasi, selv om de ikke klarer å spille ut andre konflikter på troverdige måter. Det er noe galt med spillskapere som skriver at deres spill kan brukes til det, uten å ha belegg for det. De svikter brukerne av spillet sitt.
Det er noe galt med spillskapere som tror de lager verbale rollespill for alle, mens de egentlig bare skriver for kamp-fanatikere og action-freaks. De svikter sine idealer, og den formen de virker innenfor.
Jeg mener altså ikke det er noe galt med kamp i rollespill. Kamp er spennende og morsomt og utfordrende, og det har god støtte i de fleste spill. Man kan gjerne ha noen rollespill der kamp er hovedfokus, rene "action-rollespill". Og det er kommet noen de siste årene, som gjør dette veldig bra.
Man skal bare ikke gjøre alle verbale rollespill kamp-fokuserte. Og man skal ikke overse mulighetene som ligger i andre typer konflikter, ikke minst i samspill med kamp og krig.
Derfor: lag regler som kan brukes.
